Dette eventyret er ikke noe jeg glemmer lett. Leste om ei jente som var på utveksling i Belgia og hun sa "I may not classify this year as the best year of my life (yet) but it is the most rewarding. So how do I entitle this year? "The year of confusing happiness.""
Jeg var veldig klar for at dette året skulle være det beste året i mitt liv, og kanskje jeg ikke har den følelsen akkurat nå, men jeg er ganske sikker på at det blir et viktig år for meg uansett om det er det beste eller ikke. Jeg har møtt så mange folk, noen jeg kan snakke om alt med. Noen jeg alltid kan le med. Og selvom det nødvendigvis ikke er folk jeg kan henge med hver dag, og jeg bare ser en gang i blant så er de så viktige for meg.
Hawaii var noe av det sykeste jeg har opplevd. Kulturen de har i Aloha staten er så enorm. Har lært så mye, og jeg vet nå hvordan man surfer, noe som er ganske kult. Alle ble så nærme på den turen, og jeg er veldig glad for at jeg dro. Skulle ønske West Coast turen ikke var så innmari dyr, for da hadde jeg helt klart dratt på den og!
--
Var å hadde en liten presentasjon i en klubb i Miami, og fikk snakket om Youth Exchange programmet til Rotary. Det er ganske kult å være den som alle vil spørre spørsmål og lurer på hvordan i alle dager endte denne jenta opp her?
--
Fikk også muligheten til å dra til Washington DC! Det er en veldig historie-rik by, men mye spennende monumenter og viktige ting. Veldig spesiell by! Men fikk gått av bena mine der, og vært på forskjellige museer og bygninger. Tror den beste delen av den turen var å se et kjent fjes. Onkel Andreas har en drit kul jobb som som sikkerhetsvakt for Erna Solberg! Og samme helgen som jeg var der, var han og! Fordi det var noe samling for verdens ledere og noe greier. Men da fikk jeg fått hatt litt tid med han hvor vi vandret rundt i byen og så på historie.
Skole er litt dritt, når karakterene dine gjelder. Siden jeg har vært mye på farta så har jeg gått glipp av en del dager, så jobber mye på skolefronten nå for tiden.
--
Fikk også tatt en tur til The Keys igjen med noen venner. Koser meg alltid der med gode venner og god mat. Solte oss hele helgen og koste oss og danset. Er så glad i disse folka her, blir rart å dra fra de om to måneder. Merker jeg får en klump i magen når jeg tenker på at jeg skal hjem. Hjem til Norge, det jeg kaller hjemlandet mitt. Hjem til Tønsberg, byen min. Hjem til Vear, et sted som jeg har vokst opp og alt er så utrolig kjent og viktig for meg. Familien min er der, savner de hver dag. Men det er ikke så vondt lenger. Det er ikke vondt i det hele tatt egentlig, fordi jeg vet jeg ser dem snart. Men noen dager var veldig vonde uten de. Men jeg tror det var bra for meg, for jeg kan jo ikke bo hjemme hele livet. Merker jeg gleder meg litt til å komme hjem til komfortsonen og familien min som jeg er komfortabel med. Savner hjemmelaget pizzaen til mamma og pølsemiddagen til far (selvom jeg ikke spiser kjøtt lenger) og søster som skriker på meg når jeg har glemt å rydde opp etter meg eller når jeg har stjålet klær fra henne. Men det er greit, fordi jeg ser dem om to måneder.--
RYLA. Wow.
Denne campen hadde så stor påvirkning på meg. Flotte folk, flotte taler og foredrag. Vi hadde det så gøy med klatreløype og kanopadling og pil og bue. Møtte så mange fantastiske mennesker. Trodde jeg kom til å bare være med utvekslingsstudentene men der tok jeg feil. Jeg møtte så mange fantastiske folk med fantastiske hjerter og sjeler. Tror det var en av de beste turene Rotary har satt i stand.
Virkelig så gøy! Mye fint, mye tårer og mye åpenhet. Alle var så åpne og sårbare. Alle var velkomne og alle skulle bli akseptert. En kjempefin leir som jeg ikke glemmer fort. Skulle gjerne fortalt mer men det er vanskelig å sette ord på det som skjedde der. Mye følelser, mest av alt kjærlighet. Vi var en familie.
Gleder meg maks til Bahamas til helgen og så er prom rett rundt hjørnet! Sille skal komme ned og være daten min. Hadde til og med en helt fantastisk promposal!
Vi sees start mitt Norgesfolk!!
